Good evening, ete sen?

Tida flyr avgårde, men samtidig føles det som at jeg har vært i Ghana i en liten evighet. 2 måneder har passert, fulle av opplevelser og inntrykk. Kanskje burde jeg bruke mer tid på å reflektere over forskjellene og nyansene i hverdagslivet som jeg opplever hver dag? Bare hvordan det å hilse på hverandre er utrolig viktig for en ghaneser. Dersom en ghaneser hilser, og ikke får svar vil han bli meget skuffet og lei seg. Jeg hører 'good morning', 'good afternoon','good evening' og 'ete sen' (hvordan går det) hele dagen. Kanskje noe å lære for oss nordmenn? Den 19.kommer min kjære nedover, det vil nok hjelpe meg til å åpne øynene og se Ghana på ny igjen. Det skal bli fantastisk å dele det med han!
Siden sist har jeg tilbringt en helg på stranden i Accra, der jeg møtte en kompis som jeg ble kjent med på flyet nedover. Forrige helg var jeg på Winneba-stranden for å hjelpe et barnehjem på utflukt. Vi var 5 voksne og 27 barn stablet inn i en kassebil (helt normalt), du skal tro det var litt av en jobb med å holde orden på gjengen. Men barnlig latter og glede veide opp for strevet, flott å se hvordan de storkoste seg!
I sanserommet gjør vi store framskritt. Forrige uke fikk jeg dra til et kjøpesenter i Accra for å handle inn leker og en liten barnehuske. Veggdekoren har jeg avsluttet nå, og i dag fikk jeg kjøpt inn gulvbelegg og madrass pluss lær som madrassen skal dekkes med for hygieniske grunner. En belgisk voluntør hjelper meg med å lage fiskeformer i tre til å feste på veggen, mødrene til barna hjelper med rengjøring og snekkerne er i sving med barnebord, hylle og å reparere et hull i taket. Vertsmoren min skal sy gardiner. Som dere skjønner er det mange involverte for å få rommet ferdig! Neste uke skal jeg hospitere på en gård, så jeg har faktisk bare 1,5 uker igjen å jobbe!!! Men vi står på, og skal greie det. Gleder meg stort til å se barnas reaksjon på det ferdige resultatet :-)