lørdag 22. februar 2014

Prosjekt sanserom!

Hver morgen reiser jeg en ganske lang vei for å komme meg til jobb. Sykehuset jeg jobber på er drevet av Frelsesarmeen. Det har mange avdelinger, helseklinikk, legekontor, fødestue, barsel, lab, sosialrådgiving, ortopedisk verksted og rehabiliteringsavdelingen -hvor altså jeg holder til. Rehabiliteringen har egen fysioterapaut som insisterer å bli kalt tante Rose :) Hun har visstnok 32 år på baken som fysio, og er en meget bestemt dame. Jeg er nok ikke helt enig i alle behandlingsmetodene hennes, men hun gjør også endel bra. Jeg jobber i avdelingen for barnerehabilitering, der er tante Rose innom kun et par ganger i uka. Mødrene og barna bor på senteret i noen måneder mens behandling pågår. For øyeblikket er det 9 barn inne. De er fra 1 mnd gammel til 7 år, og har forskjellige diagnoser. Jeg skulle absolutt ønske jeg hadde mer kunnskap om barnerehabilitering, men det er noe jeg la merke til allerede fra dag en. Disse barna får sjeldent leke, de blir ofte plassert i en stol eller på en madrass og får oppmerksomhet kun ved måltider, eller de blir bært på ryggen til mor hele dagen. Alle barn trenger å få stimulert sansene sine for å utvikle seg. De trenger å bruke sine ressurser på sitt nivå fysisk og mentalt, spesielt disse barna som ikke kan ytre sine behov. Funksjonshemmede er ofte i Ghana sett på som en straff fra gudene, og de ses ned på og er lite verdt. Jeg ønsket å gjøre noe for disse barna som jeg allerede har blitt glad i. Da kom ideen om å innrede et sanserom. Det vil være noe varig som kan brukes og være til nytte for mange barn i mange år. Sjefen sjøl på senteret likte ideen, og fant fort et rom jeg kunne bruke. Nå har jeg fått ryddet og vasket det ned og montert en vifte i taket. Planen er å dele rommet i to med gardiner. I den ene delen vil jeg dekorere veggene med tema fra havet, så fisker, skjell, tang og tare, krabbe osv. Jeg skal henge stoff fra taket for å skape en myk atmosfære, og få laget madrasser med skinntrekk til gulvet og en liten tunell. Noe av dekoren vil være laget i forskjellige materialer for taktil stimuli. Jeg skal prøve å finne lys i forskjellige farger, og kanskje lavalampe. En sakkosekk hadde vært flott, men er usikker på om det er mulig å finne her. I den andre delen av rommet vil jeg oppfordre til læring gjennom lek. Der kan barna sitte ved et bord og kose seg med forskjellige leker, spill, enkle instrumenter osv. Jeg vil også kjøpe en cd spiller og cd'er. Så, dette er den foreløpige planen, og det kommer selvfølgelig til å koste endel. Min kjære mamma, pappa, søster og bror har hver sponset noen hundrelapper slik at jeg kan få kjøpt maling og satt i gang. Tuuusen tusen takk. Dersom det er noen andre som leser dette som også kan tenke seg å hjelpe til, vil jeg sette stor pris på om du tar kontakt. Det er også mulig å sende brukte eller nye leker osv. i posten til meg. Barna trenger også klær og sko, da foreldrene ofte ikke har råd til å kjøpe nytt. Jeg kan nås på mail: marmikkelsen@hotmail.com og telefon: 2330249407828 eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under :) ps. Sjekk ut bildet nederst-jeg har fått rastahår!!!

lørdag 15. februar 2014

Min Ghanesiske familie

Sitter i en minibuss og venter på avgang. Her i Ghana går ikke bussen før den er full...så da har jeg god tid å skrive et lite blogginnlegg om hvordan jeg bor.
Jeg bor altså hos en ghanesisk familie litt utenfor Swedru. Swedru er hovedstaden i sental regionen med ca 30 000 innbyggere. Mor Margaret er en flott pensjonert lærer. Hun har 4 barn; to sønner, en med familie som bor i England, en som bor og studerer i Kumasi men som er hjemme på ferie nå. Og to døtre. Begge døtrene bor hjemme. Claudia jobber lange dager i en bank, det er nok hun som tjener de fleste pengene til husholdningen. Peggy er hjemme med sønnen Kelvin 2år, mens faren jobber i Kumasi og bygger hus til dem der.
Familien leier et horisontaldelt hus, men ganske god standard. Huset har tre soverom, stue, dusj, wc og kjøkken. Jeg har eget rom, og de andre deler. På kjøkkenet har vi et gammelt kjøleskap og 4 gassbluss, men bare et av dem fungerer. På badet fungerer dusjen av og til, men oftest dusjer vi med vann fra en bøtte. I stua har de tv, familien liker å se ghanesisk såpeopera ;) Min dag starter når sjefshanen i gata bestemmer seg for å si god morgen med sin noe særegne kykeliky. Som oftest får jeg to tre timer til på øyet, men fra fire og utover våkner gata til liv. En kan høre fuglesang, bønnerop, radio, sauer, geiter, folk som feier utenfor huset og prat. Jeg tar en kjapp vask før frokost bestående av enten grøt eller toast, og noen ganger en kopp te. I syvtiden går jeg og Claudia til hovedveien ca 10 min. Derfra tar vi taxi til byen, fast pris 80 pesewas (under 2kr) Fra byen tar jeg trotro (minibuss) vidre til jobb. Noen ganger kan jeg bruke over en time for å komme meg dit... her i Ghana er tålmodighet virkelig en dyd! Hjemveien fungerer på samme måte. I løpet av disse turen hilser jeg sikkert på minst 30 minnesker. Noen vil prate, andre vil ta meg i hånda. Noen vil ha nummeret mitt og ta meg ut på date, og frieri er heller ikke så uvanlig ;) Jeg elsker at alle hilser på alle, og spør hvordan man har det. Det skal jeg fortsette med i norge!! Vel hjemme begynner vi som oftest med å lage middag, ghanesisk matlaging tar timesvis, og Peggy og Margaret synes det er morsomt å lære bort. I Ghana har de ikke tradisjon for å spise sammen (!) Så alle spiser til forskjellige tidspunkt, noe uvanlig for meg. Ellers er dagen rolig. Jeg leker med Kelvin og vi kan sitte ute på trappa og prate med naboene. I nitida er jeg allerede klar for en vask og senga.

lørdag 8. februar 2014

Akwaaba!!

Akwaaba betyr velkommen! Naa har jeg vaert i Ghana i 1 uke, og kan ikke beskrive hvor utrolig gjestfrie og velkomne menneskene her er. Jeg har allerede opplevd saa mye, det foeles som jeg har vaert her lengre. Fra loerdag til onsdag var jeg i Accra, hovedstaden. Der bodde jeg paa hostell sammen med 4 andre frivillige. Tre norske og ei sveitsisk jente. Vi fikk hadde tromme og dansekurs, saa utrolig morsomt.. og Ghaneserne syntes vi saa morsomme ut med vaare stive urytmiske obrunikropper Obruni betyr hvit, og folk roper det etter oss hele tida. Det er heldigvis ikke ondt ment, saa vi kan svare dem med aa si obibini, som betyr svart. Dette synes de er veldig morsomt! hehe... I Accra var vi ogsaa paa marked, en ekstremt intens opplevese for ALLE ville selge oss noe hele tida. Jeg kjoepte meg 2 kjoler...som viste seg aa vaere for store dessverre...... Vi var ogsaa en tur paa stranden i Accra, deilig aa faa svoemme litt i havet. Det er selvfoelgelig ufattelig varmt og fuktig vaer, 30 til 37 grader hver dag saa jeg svetter som en gris!!!! Paa onsdag morgen ble jeg kjoert til byen jeg skal bo i, Swedru. Den ligger et par times kjoering vest for Accra. Familien jeg bor hos er kjempeflott. Det er mor Margaret som er elst i huset, hun passer godt paa at jeg faar i meg nok mat osv. Saa er det soennen Emmanuel som egentlig bor i Kumasi, han er hjemme paa ferie i 2 uker. Saa er det datteren Claudia som jobber lange dager i bank, og datter Peggy som er hjemme med soennen Kelvin paa to aar, saa skjoenn liten gutt. Men en smule bortskjemt hehe. Huset jeg bor i har god standard etter Ghanesisk maalestokk. Vi har tv, innlagt vann og gassovn. Noen ganger fungerer ikke vannet, men da kan vi hente vann fra en kran rett utenfor huset. Jeg hjelper til med matlagingen, spennede aa laere aa lage ghanesisk mat. Alt jeg har smakt saa langt er nydelig, og heldigvis bank i bordet ingen mageproblemer ennaa. Noen av de andre jentene fra hostellet bor paa barnehjem, hvor standaren er veldig daarlig. I helga har jeg besoek av den sveitsiske jenta, saa hun synes jeg bor lukserioest i forhold til henne. Jeg startet aa jobbe her paa torsdag, det er et stort sykehus med mange avdeligner. Jeg jobber paa fysio/rehab delen. Har begynt aa jobbe med noen av barna der, det er smaa babyer ogsaa. Jeg proever aa tilpasse hjelpemidler, finne metoder og treningsopplegg som kan hjelpe dem. De som jobber som fysioterapauter gjoer ikke den beste jobben, dessverre...... saa jeg haaper aa gjoere en forskjell for barna.
Jeg sitter paa internettkafe i Swedru med den sveitsiske jenta naa, senere skal vi ta oss en tur til et hotell hvor det er basseng, blir deilig aa faa vasket seg skikkelig, man foeler seg konstant skitten pga. varmen, stoevet og solkrem som fester seg til alt hehe. Har litt reasearch aa gjore om trening for pasientene paa sentereret, saa jeg avslutter her. Blir veldig glad for en liten hilsen! neste gang skal jeg proeve aa legge ut bilder.